Nyttige notater om funksjoner ( pernille)

Dette er en rekke nyttige notater/forklaringer om funksjoner som vi har lært hittil. 
Lineære funksjoner
Definisjon: y=ax+b
eksempel: y=2x+51

Lineære funksjoner kan aldri være loddrett, og er bestandig en rett linje.
I en lineær funksjon har vi noe som kalles “stigningstall” og “konstantledd”
2.JPG

Stigningstall  er tall som forteller oss hvor mye grafen stiger hver gang vi går en x-verdi mot høyre. I bildet av grafen ovenfor kan vi se hvordan dette fungerer mer klart. Et hakk til høyre, to hakk opp.

konstantledd er verdien som forteller oss hvor grafen skjærer/passerer y-aksen. I eksemplar funksjonen vår kan vi se at 5 er i ‘b’ plassen, da skal grafen(/linjen) passere 5 på y-aksen, som vi kan se på grafen. 

Proporsjonalitet
Definisjon: y=kx
eksempel: y=3x
1 .jpg

For at en graf skal kunne klassifiseres som en proporsjonalitet må den alltid gå igjennom origo; som er skjæringspunktet til x og y aksene. 1.JPG

Betegnelsen for stigningstallet i proporsjonalitet definisjonen er ‘k’, men i motsetning til definisjonen for en lineær funksjon så ser vi ut til å mangle konstantleddet? Dette er altså grunnen til at proporsjonaliteten aldri forlater origo; fordi den blanke plassen der konstantleddet skal være er null, og origo er null.

Stigningstallet i eksemplet vårt er 3, og vi kan se at grafen nemlig stiger 3 hakk opp for vært hakk til høyre – akkurat som forventet.

Kvadratisk funksjon
Definisjon:
Eksempel:

Advertisement
Posted in Uncategorized | Leave a comment

Disseksjon av griseøye ( pernille)

Et øye er satt sammen av ulike deler som hjelper oss slik at vi kan se for eksempel dette blogginlegget. Alle deler oppfyller en oppgave. Linsen forstørrer det vi ser på, pupillen blir større jo mer lys vi har i rommet eller ute,og pupillen blir større jo mindre lys vi har. Dette er for å hjelpe oss til å leve. Forrige uke dissekert vi et griseøye for å se hvor de ulike delene befinner seg inni øyet. Vi har fått utdelt skalpeller, pinsetter og en saks. Med disse redskapene skulle vi utforske øyets struktur. Vi skal nå forklare dere hvordan vi opplevde dette, hva vi synes om denne opplevelsen og vi kommer til å vise noen bilder.

Hva vi fant inni øyet:

Da vi åpnet øyet, hadde vi noen spennende funn. Da vi stakk skalpellen inn i øyet, kom det ut en gjennomsiktig væske som så litt ut som gele. Vi så ikke særlig mye nærmere på denne geleaktige væsken. Da all væsken kom ut av øyets hulrom, kuttet vi øyet på langs men en saks. Da vi hadde åpnet øyet helt, fant vi ut at

Hva vi syntes om det:

Angela: Jeg måtte kutte opp øyet og den andre som jeg var med på gruppe med gjorde nesten ingenting. Det hun gjorde var å lukke øynene sine og kuttet i beskyttelsen rundt senehinna. Når vi kom inni øyet så kom det en geleaktig væske. Jeg ble så kvalm at jeg måtte gå ut for å få luft. Så det var en helt jævlig opplevelse! Jeg kommer aldri til å gjøre det igjen og jeg syntes synn på de som kommer til å gjøre det i fremtiden…

Mike:

 

Tamana:

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Fossile brennstoff (Pernille)

OLJE

olje er en flytende veske som opprinnelig stammer fra planter og dyr i havet. Både olje, kull, og gass har til felles at de er organismer som levde for millioner av år siden, som kalles fossile brennstoff.  olje er både energibærer og en energikilde.

 

GASS

Gass består av bevegelige molekyler og atomer.

En type gass er naturgass,

 

 

KULL

Kull er en viktig energikilde i mange land i verden, det ble dannet i områder med enorme skoger for opptil 300 millioner år siden. kull består av omdannet vedsubstans, især lignin

 

 

kilder:

wikipedia, trigger, SNL.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Fossile Brensler (Lola)

Dette er en kort faktatekst om Fossile brensler.

Innhold:
– Hvordan olje, kull og gass dannes
– Hvordan mennesker tar i bruk fossile brensler
– Fordelene og ulempene ved fossile brensler
– Drivhuseffekten
– alternativer til fossile bensler

Hvordan olje, kull og gass dannes

 

Olje

Olje stammer fra døde og råtne planter og dyr som levde i havet, eller på en eller annen måte endte opp der. Oljen setter i gang sin dannelses prosses når det døde, organiske materiale begraves og bevares i, og under leire og slam. Dette skjer bare i havområder som har mangel av oksygen tilførsel.

Gradvis vil disse lagene av slam og leire, samtidig som restene av det organiske materiale bli begravd dypere ned i havbunnen til det blir omdannet til leirstein (av det høye trykket).

Det neste steget for oljens dannelse ligger i kildebergarten i leirsteinen. Denne kildebergarten inneholder rester fra det første organiskematerialene, som får stadig høyere temperatur jo lengre ned i jorden den går. Når bergarten kommer seg langt nok ned til at trykket og varmen er for sterk – vil den begynne å smelte og danne olje (og gass).

Kull

Dannelsesprossesen til kull er lik oljens, med små forskjeller.

I motsetning til oljen er kull dannet på land – ikke i havet. Når planter og trær dør, blir de begravd, brutt ned og omdannet til torv, som gradvis blir begravd dypere og dypere jo flere lag av torv det lar seg oppå de første torvlagene. Etter dette er omdannelses prossessen enda lengre (omdannelsen til kull, altså).

For å danne 5 meter med kull må man ha hatt minst 50 meter med digre trær som måtte ha blitt omdannet til torv. Kull er absolutt ikke-fornybart, og kan gå tomt raskt nok.

Gass

Gass dannes samtidig som oljen, bare i en annen form.

Når kildebergarten øker dens temperatur og resultatet blir dannelsen av olje og gass – vil oljen og gassen sive gjennom porene til sand og leirkornene som er sammenpresset i kildebergartem, deretter flyter oppover gjennom disse porene og bergartene (som også kalles reservoarbergarter) igjennom millionervis av år til de enten lekker ut til overflaten eller blir stoppet av tette lag av slike bergarter; som tilatter oss å hente dem ut på en eklere måte.

Hvordan mennesker tar i bruk fossile brensler

Mennesker bruker fossile brensler til akkurat det som står i navnet; Brensel! Det er uttalige ting vi trenger brennstoff for, som f.eks kjøretøy, matlaging, produskjon av alle slags ting osv. Når disse stoffene brennes blir det utøst energi, som blir brukt til alle disse tingene.

Fordelene og ulempene ved fossile brensler

Fordelene med fossile brensler er selvsagt det at det er en stor mengde av dem (for nå..), de er lett å utvinne og lett å bruke.
Men dessverre så er listen til ulempene ved fossile brensler mye større:

Ulempene ved fossile brensler ligger i det at de ikke er fornybare (kan ikke bli ombrukt uttalige ganger, og renner ut eventuelt), og utløser forferdelige mengder karbon – som gjør atmosfæren vår mye tykkere.

Drivhuseffekten 

Årsaken til at en tjkkere atmosfære er dårlig er fordi det øker jordens varme.

Dette går innpå drivhuseffekten, som fungerer slik:

Drivhuseffekt.png

Når solen slipper ut solstråler rettet mot jorden, vil noen av solstrålene trenge seg igjennom atmosfæren, mens de andre få bare reflekteres bortover.

Strålene som klarte å trenge seg igjennom atmosfæren vil enten bli absorbert av jorden eller bli igjen, eller reflekteres ut igjennom atmosfæren igjen.
Grunnen til at en tykkere atmosfærlag er dårlig er pga. dette; jo tykkere laget er – jo vanskeligere blir det for solstrålene å komme seg ut igjen. Dermed forblir de og varmer opp jorden.

Dette er altså det som forårsaker den globaleoppvarming.

alternativer til fossile bensler

Det er en utrolig mengde av alternativer til fossile brennstoffer, og alle er fornybare;
– Vannkraft
– Vindkraft
– Havenergi
– Saltkraft
– Tidevannskraft
– Bioenergi
– Solcellepaneller
– Solkraftverk
– Jordvarme
– Hydrogen

osv…
Det er noen vanskeligheter og hindringer ved disse energikildene, men de er mulige å løse. Med nok innsats kan vi klare å putte disse i bruk på et mye større skala i fremtiden.

 

 

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Prevensjonsmidler (Angela)

I dette blogginnlegget skal jeg snakke om noen av prevensjonsmidlene som du kan bruke for å forhindre graviditet. Det er flere typer prevensjonsmidler, men kondom er den eneste som kan bli brukt for å ikke få kjønnssykdommer. Når man skal velge prevensjonsmidler så har man mye å tenke på, hvis man ikke er i et fast forhold så er det lurt å bruke kondom. Hvis du har vær i et forhold lenge og du vet an parteren din ikke har en kjønnssykdom så kan dere bruke p-piller, p-stav eller noen av de andre type prevensjonsmidlene.Bilderesultat for femidom og kondom

Kondom/Femidom: Kondom/Femidom er den sikkreste måten å ha sex på. Kondom eller femidom gjør sånn at man ikke kan få kjønnssykdommer. Det er den eneste type prevensjonsmiddel som gjør at man ikke får kjønnssykdommer. Resten av de dekker ikke kjønnsorganene som kondom og femidom gjør.

Man kan få kondomer overalt. I butikken, på apotek, hos helsesøster og helsestasjonen for ungdom. I butikken og på apotek så koster det penger, men hos helsesøster og på helsestasjonen for ungdom så får man det gratis.

Det er mange ting som er bra med kondom/femidom. Det som er bra er at det er den eneste måten å ha sex uten å få kjønnssykdommer hvis parteren/partnerene dine har en kjønnssykdom. Det er også lett å få tak i. Kondomer er overalt, i butikker, apotek, på skolen og på helsestasjoner for ungdom. Det som er dårlig er det at kondomen/femidomen kan bli satt på feil og da kan den sprekke. Hvis kondomen sprekker så er det en større sannsynlighet for å bli gravid.

P-piller: Østrogen og gestagen er de kvinnelig kjønnshormonene i p-piller. De forhindrer egget fra å løsne fra eggstokken. Hvis egget ikke løsnes fra eggstokken så er det ikke noe som kan bli befruktet. last ned

Før man får p-piller skrevet ut så så får du spørsmål om din familie sin helse og din egen helse. Et av spørsmålene er hvis du bruker faste medisiner.

Det er noen bivirkninger med å bruke p-piller. Bivirkninger du kan oppleve er hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, økt utflod, kvalme, humørsvingninger, depresjon, hudforandringer og tap av sexlyst. Hvis bivirkningene ikke går vekk ettervert så er det lurt å bytte merke eller bytte til et annent prevensjonsmiddel.

Hvis du kaster opp en pille eller at det har tatt lang tid i mellom 2 piller så kan du få mellomblødninger. hvis du ikke har kastet opp en pille og har tatt pillen samme tid hver dag og du får mellomblødninger så er det lurt å bytte merke.

Det som er bra med p-piller er det at det gjør at kvinnen ikke blir gravid fordi pillen forhindrer at egget løsner fra eggstokken. Ulempen med p-piller er det at men får bivirkninger som kvalme, hodepine, økt utflod osv. En annen ulempe er det at hvis man glemmer å ta pillen samme tid hver dag så kan man få mellomblødning. Man kan få hjerte- og karsykdommer av å bruke p-piller.

P-ring:  En p-ring blir satt inni kjeden og gir ut de samme hormonene som en p-pille. Det er en lavere dose av disse hormonene og gir en lavere dose av bivirkningene enn en p-pille. Man setter inn ringen og har den i i 3 uker og blir tatt ut når man har menstruasjon, så setter man inn en ny ring også går sirkelen på nytt igjen.

Bilderesultat for pring

De som skriver ut p-ring spør deg først om din og familien din sin helse og blodtrykker ditt vil bli målt. Når du er hos legen så må du si at du bruker p-ring.      Det er de samme bivirkningene som med p-piller, men det er i en mindre grad. Et av spørsmålene er hvis du bruker faste medisiner

Hvis du har byttet ring uten en ukes pause for menstruasjon så får du mellomblødning. Mellomblødninger kan også komme av at du ikke har brukt ringen i en kort periode. Hvis du har mellomblødninger selv om du har p-ringen inni kjeden så er det lurt å bytte merke. Mellomblødninger kan komme av at du har hatt sex uten kondom. Hvis du har små blødninger og du ikke har brukt kondom under samleie så er det lurt å skjekke etter klamydia. Man kan få hjerte- og kar sykdommer av p-ring.

P-plaster: P-plaster har de samme virkningene som en p-pille og slipper ut de samme hormonene. P-plaster skal bli skiftet en gang i uken og etter 3 uker så skal du ha en ukes pause for menstruasjon. Plasteret kan festes på rumpe, magen, utsiden av overarm eller øvre del av rygg/bryst. Plasteret skal aldri festes på brystene.last ned (3)

Når du får p-plaster skrevet ut så får du akkurat de samme spørsmålene som p-piller og p-ring. De spør deg om din helse og familien din sin helse. Et av spørsmålene er hvis du bruker faste medisiner

Hvis du har glemt å sette p-plasteret på samme tid som du pleier og på samme sted eller du får blødninger som ikke er forventet 2 ganger på rad så bør du ta en graviditets test.

Det som er bra med p-plaster er det at den stopper egget fra å løsne seg fra eggstokken. Det som er dårlig er at hvis du ikke setter plastret på samme tid og samme sted som du pleier så er det en større sjanse på at du kan bli gravid selv om du har plastret på, med mindre du vet at du ikke satt på plastret tidsnok og bruker en kondom under samleie til du setter på nytt plaster. Man kan få hjerte- og karsykdommer av p-plaster

P-stav: P-stav er et prevensjonsmiddel som forhindrer graviditet og som må bli byttet hvert 3 år. Det er ikke farlige bivirkninger, og du trenger ikke å tenke på å måtte ta en pille samme tid hver dag eller måtte sette på et plaster samme tid en gang om uka. P-stav og kondom er de sikreste prevensjonsmidlene. Kondom og P-stav gir ikke bivirkninger som hjerte- og karsykdommer, noe de andre prevensjonsmidlene ikke gjør.last ned (4)

P-stav har bare gestagen. Den har ikke østrogen som p-ring og p-piller har. Bivirkninger du kan oppleve er hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, hudforandringer, psykiske bivirkninger og tap av sexlyst men i p-stav så er det ikke så mange hormoner så derfor er det ikke så mange som føler bivirkningene.

Når det kommer til blødninger så er det vanlig at man har uregelmessige blødninger eller ikke blødninger i det heletatt. Det er ikke farlig hvis du får blødninger eller ikke fordi blødningene blir tilbake til normalt når du tar p-staven ut.

Det er mange bra ting med p-stav. Det forhindrer graviditet, og det er mindre sjanse for å få hjerte- og karsykdommer. Det som er dårlig er det at man får ujevn menstruasjon på starten, men den forsvinner etter noen måneder.

Kilder

http://www.sexogsamfunn.no

Trigger 10 (Kapitel 7.2)

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Newtons lover (Lola)

Isaac Newton

Isaac Newton var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner og filosof.

Isaac var født i den engelske byen Woolstorphe, Lincolnshire. I følge den Julianske kalenderen var Isaac Newton født den 25. desember 1642 og døde 20. mars 1726, men i følge den gregorianske kalenderen derimot, var han født  4. januar 1643 og døde 31. mars 1727.

Isaac Newton fikk æren av å oppdage tyngdekraft (gravitasjonskraft), men det er fortsatt usikkerhet om legitimiteten av dette. Mange hevder at det først og fremst var Robert Hookes ide — som Newton deretter stjal.

 

Hva er kraft?

 

Kraft er noe som virker mellom to gjenstander, og kan ikke oppstå av ingenting (Energiloven: “Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, kun endre form.”).

Kraft måles i Newton (N).

 Krefter oppstår mellom to gjenstander som er:

  • I direkte kontakt med hverander
  • Har elektrisk ladning
  • Er magnetiske
  • Utsettes for tyngdekraft

Krefter kan få gjenstander til å:

  • Endre bevegelse
  • Endre form
  • Endre trykk

Tyngdekraft trekker gjenstander og ting nedover, men det er en kraft som virker i mot tyngdekraften samtidig. Denne kraften kalles ‘normalkraft’ og er en kraft som virker oppover, slik at begge virker mot hverandre. Dette er faktisk grunnen til hvorfor gjenstander ikke bare faller rett igjennom bakken og ned til jordas indre kjerne. 


Når en gjenstand ligger i ro er det ikke på grunn av fravær av krefter som virker på den; det er ganske motsatt faktisk. Når et objekt ligger i ro er det fordi tyngdekraften og normalkraften virker i mot hverandre med lik kraft, slik at de ‘nuller’ hverandre ut.Untitled-1

 

 Dette eplet beveger seg faktisk med konstant fart og konstant retning, selvom det er helt i ro. Dette er fordi de to kreftene våres; normalkraft og tyngdekraft har 9.81N hver. Da blir det 9.81-9.81, som er 0. Da betyr det at konstantfarten til eplet er 0, og når noe kar en konstant fart av 0 står det stille.

Dette er altså det Newtons første lov omfatter:

“Et objekt vil fortsette å bevege seg med konstant fart og konstant retning så lenge summen av kreftene som virker på gjenstanden er null”

Denne loven viser ikke hensyn til luft. Luft er friksjon; en kraft som alltid virker i motsatt retning av bevegelsen til et legeme.
Friksjon er altså grunnen til at en ball ikke vil rulle for alltid. Ballen er i konstant fart og konstant retning når den triller bortover, men det er den bare i vaccum eller rom med fravær av luft.
Grunnen til at luft har evnen til å stoppe slike objekter er fordi den også har masse. Mange av oss tar luften og oksygenen for gitt og legger ikke helt merke til det, men selvom vi ikke ser det betyr det ikke at det ikke er noe der. 
Du kan teste dette ved å vifte veldig raskt med armene. Kan du føle luften?

Summen av disse kreftene kan være null når noe er i bevegelse også. Dette er fordi tyngdekraft/normalkraft er noe annet fra bevegelseskraft.

Tyngdekraft og normalkraft er nemlig krefter som virker vertikalt/bestemmer posisjonen av en gjenstand vertikalt.

Friksjon og bevegelseskraft er de kreftene som styrer et legemets bevegelse horisontalt.
Dette går altså inn på Newtons andre lov:

“Når

 

 

 

 
 

 

 

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Prevensjonsmidler (Mike)

Idag er jeg tilbake med et nytt blogginnlegg, denne gangen om prevensjonsmidler. I dette blogginnlegget skal jeg fokusere på de mest brukte prevensjonsmidlene nå til dags dato.

Det finnes mange forskjellige prevensjonsmidler som er trygge i bruk og virker. Når du bruker prevensjon er det ofte hvis man ikke er i et seriøst forhold eller ikke vil ha barn. det er ikke alle som vil bruke alt av prevensjon men man må prøve seg frem. Det er mange prevensjonsmidler du kan bruke. Kondom, P-piller, P-ring, plaster og spiral. men før du bruker enten p-piller, spiral eller noen av de andre burde du gå å snakke med en lege eller en jordmor, om hva som passer best for deg og som dekker dine behov på en best mulig måte.

P-piller er en av de sikreste prevensjonsmidlene, og de fleste jenter bruker slike. men hvis noen i familien du veit har, eller har hatt sykdommer som høyt blodtrykk eller hjerte-karsykdommer burde du snakke med en voksen eller gå til legen før du begynner på pillene. det er ingen aldersgrense på pillene men du trenger ofte en resept for å få p- piller.Hos legen og i apoteket får du nærmere informasjon på hvordan p-piller skal brukes og mye andre viktige informasjoner og tips. P-Pillen tas i regelmessige avstander og hindrer eggløsningen hos jentene.

Kondom er det eldste prevensjonsmiddelet vi kjenner som både jenter og gutter kan få tak i. en kondom hindrer sæden i å komme ut i skjeden. det er viktig at kondomet brukes hele tiden under samleie. Det er flere grunner til at kondomet skal sitte på under hele samleiet. Det er da det beskytter mot sykdom. Kondomet sitter også bedre på når penis er tørr. man må alltid bruke ny kondom for hver samleie selvom det er samme person for å sikre og ikke bli gravid og gi deg god beskyttelse mot sykdommer. Komdomet skal sitte på penis under samleiet for å forhindre kjønnssykdommer og isåfall graviditet.

Femidom er et prevensjonsmiddel beregnet for kvinner. Femidomet blir brukt på en ganske lik måte som kondomet. Femidomet blir plassert inni skjeden på lik måte som kondomet blir trukket over penis. Dette er sammen med kondomet en av de to sikreste og eneste prevensjonsmidlene som beskytter mot både graviditet og kjønnssykdommer. Ved femidomet er det også viktig at femidomet blir plassert riktig (i skjeden) og blir der under hele samleiet.

Avbrutt samleie/Sikre perioder er også en mulighet, men beskytter ikke mot kjønnssykdommer slik kondom og femidom gjør. Det finnes ingen sikre perioder hos jenter. Å avbryte samleiet før utløsning er heller ingen løsning, siden det kan skilles ut stoffer før utløsning også som kan påvirke graviditet, isåfall også kjønnssykdommer.

Nedenfor en statistikk som viser til hvilke prevensjonsmidler som oftest blir brukt av kvinner/menn i ulike aldersgrupper:

Bilde uten tittelMike Peters, Excel 2017

Som en liten konklusjon vil jeg bare si at det finnes en god del prevensjonsmidler. Jeg har snakket om de mest kjente som oftest blir brukt. Håper det hjalp til å forstå mer om disse prevensjonsmidlene.

Husk en ting: Hvis du ikke vil ha barn eller en kjønnssykdom du aldri blir kvitt, er den tryggeste måten å la vær å ha samleie.

Mike Peters (16)

 

 

 

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Fossile brensler og deres sammenheng med andre blogginnlegg – Mike

Fossile brensler er et begrep som innebærer tre kategorier; Olje, Kull og Gass. Disse tre kategoriene kommer jeg nærmere inn på etter hvert i teksten. I teksten tenkte jeg at jeg skulle gå gjennom disse punktene. Kanskje det er en kategori du interesserer deg i?

  • Litt om olje, kull og gass
  • Fordypning i olje, kull eller gass
  • Forklaring på hvorfor fossile brensler henger sammen med tidligere blogginnlegg
  • Vise en video som kan være lur å se på

 

Kort om olje, kull og gass

Olje, kull og gass er tre begreper som man setter sammen til en kategori; fossile brensler. Det vi mener med fossile brensler er når vi bruker enten olje, kull eller gass til å produsere strøm eller varme. Det kan også brukes til å drive en forbrenningsmotor som for eksempel i en gressklipper eller en bil. En ting alle disse har til felles er at de bruker enorm lang tid for å bli til. Jeg skal komme nærmere inn på hvordan de ulike fossile brenslene blir til. I dag blir omtrent 85% av energivinningen tatt fra olje, kull og gass. Et eksempel er Tyskland hvor omtrent halvparten av energien som blir produsert stammer fra kullkraftverk og kullforbrenning.

Her viser jeg et lite diagram av hvilke kilder av energiutnyttelse som blir brukt mest på verdensbasis:

Bilde uten tittel

 Hvordan blir hva til?

  • Olje – Olje blir til ved at planter, dyr og andre organismer blir presset sammen under høyt trykk og under varme. Hvis vi tenker at oljen ligger på omtrent 100 meters dyp, trenger vi et hulrom i sedimentet (sammenheng med bergartinnlegg) som må være adskilt fra oksygen og temperaturer mellom 1,8-5,5 grader Celsius per hundre meter. Den litt tyngre råoljen som brukes i skip blant annet vil bli dannet ved rundt 1000 meters dyp ved omtrent 40 grader Celsius. Oljen må flytte seg i en annen type bergart for å kunne pumpes opp fra havbunnen. Dette grunnes i at bergartene som lager oljen er massiv leirstein og skifer som et bor ikke vil trenge igjennom. Den lettere oljen vil bevege seg mot overflaten siden oljen er lettere enn steinmassene som omgir den. Derfor må den mer porøse bergarten ha et «lokk» som for eksempel et eller flere lag med leire.[1]
  • Kull – Kull blir til ved høyt trykk uten lufttilførsel under bakken. Dette tar millioner av år, som gjør kull til en ikke-fornybar energikilde siden den ikke kan gjenproduseres på så kort tid som for eksempel den fornybare energikilden vindenergi. Vinden går og går, det gjør ikke kullproduksjonen. Det er grunnen til at kull er en ikke-fornybar energikilde. Jeg leste en artikkel[2] på «Energisenteret» hvor det sto at hvis vi bruker kull slik vi gjør den dag i dag, vil kullreservene over hele verden vare i omtrent 200-300 år til. Denne artikkelen har jeg brukt som kilde i dette avsnittet. Landene som har flest reserver med kull er; Russland (23%), USA (23%) og Kina (11,6%)[3]. Prosenten viser til verdensbasis.
  • Gass – Gass blir til på en ganske lik måte som olje. Dette er grunnen til hvorfor gassen ofte blir funnet sammen med oljen i samme «grop» eller hva enn vi skal kalle det. Det grunnleggende gass er laget utfra er plankton, alger og andre mikroorganismer som sank ned i oksygensfattig terreng under vann. Ved stadige temperaturendringer stiger trykket og dermed presses organismene stadig mer sammen. Mangelen av oksygen fører til at organismene råtner og etter hundrevis av år blir til gass. Dette er grunnen på hvorfor gass også er en ikke-fornybar energikilde. Har vi en dag brukt opp gassen, kan du ikke lenger gå og kjøpe deg litt påfyll til gassgrillen din. Den rene gassen rett etter utvinning er ca. 95% metangass. [4]

Ettersom jeg nå har gått innpå olje, kull og gass har jeg lyst å utdype og å vise til mer informasjon om temaet olje. Grunnen til dette er at jeg lurer på når det vil ta slutt med olje, hva som er alternativer til olje, hva vi gjør dersom den blir brukt opp og jeg liker måten oljen blir lagd på.

Hva gjør vi hvis vi bruker opp oljen?

Oljen er en viktig byggestein i dagens samfunn. Hvis vi en dag skulle miste den verdifulle ressursen vil trolig nok mange bli fortvilet.

Alternativer er annen type fremkomstmiddel og andre muligheter til å varme som for eksempel ved som allerede er ganske populært i Norge, men i land som blant annet Tyskland som bruker mye olje og kull.

Vi får håpe dette ikke skjer så fort. En statistikk sier at hvis vi har oljebruken slik den er idag, vil vi ha olje i 37 år til.

 

Hvorfor henger fossile brensler sammen med andre blogginnlegg jeg har skrevet?

Fossile brensler henger sammen med noen av mine blogginnlegg som var skrevet for en god stund siden. En av disse er mitt blogginnlegg om bergarter som har en god del med fossile brensler å gjøre.

Blogginnlegget mitt om bergarter – Dette blogginnlegget handler om stein, berg og hvordan fjell og hvordan generelt jorda er bygd opp. Siden det står i artikkelen på EIS.no, hvor det står at kull er rester etter planter, dyr og andre levende organismer som under høyt trykk og temperatur, har blitt presset sammen til kull som på en måte også er en bergart. Det som kull har til felles med bergarter er høyt trykk og temperatur.

Bergarter har også noe til felles med olje og gass. Oljen og gassen, dypt i jorda, blir dannet under høyt trykk og temperatur uten lufttilførsel. Slik blir også bergarter dannet. I tillegg til at bergartene holder på oljen og gassen i en type kammer eller hulrom.

Pangea – Blogginnlegget mitt om Pangea, superkontinentet, har også indirekte noe med fossile brensler å gjøre. Oljen har blitt til under Pangea også, som indirekte fører til en sammenheng mellom Pangea og bergart-blogginnlegget.

I dette blogginnlegget har jeg forklart hvordan olje, kull og gass, eller oppsummerende sagt; fossile brensler, har blitt til under milliarder av år, og snakket om sammenhengen mellom fossile brensler og andre blogginnlegg.

Jeg håper du har lært noe nytt og jeg satser på å se deg igjen på vår side.

Om du ønsker flere informasjoner om fossile brensler kan du sjekke ut denne linken med en utrolig godt lagd film: http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/

 

Mike Peters (16)

[1] http://illvit.no/naturen/rastoffer/hvordan-dannes-olje

[2] http://eis.no/energikilder/kull/

[3] IBID

[4] http://www.schwarzwald-energy.de/die-entstehung-von-erdgas.html – Oversatt av Mike

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Fossile Brensler (Angela)

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om forskjellige fossile brensler. De fossile brenslene jeg skal krive om er olje, gass og kull.

Olje

Olje stammer fra planter og dyr som lever i havet.Når dyret eller planten dør så vil den jo vanligvis råtne, men ikke der det er lite oksygen. De dyrene og plantene som levde for 150 millioner år siden blir til leire og slam og under alt det så er det olje. Oljen går dypere og dypere ned i havbunnen i tusner av år og etter vert så går all olje og gass (fordi olje og gass er lettere enn vann) opp mot jordskorpa igjen.Olje kan også bruke tuser av år på å spre seg og da kan det spre seg over mange mil.

Bilderesultat for olje

Kull

I mange land så er kull en viktig energikilde. Det er dannet av planterester på land i områder hvor det har vært enorme skoger for opptil 300 millioner på siden. Da trerene døde så ble de gradevis begravet. Spesielt der det er myr så ble ikke trerene brutt ned fulstendig og etter vert så ble det laget tykke.

kull

Gass 

Gass har ikke en fri overflate som væsker og flytene stoffer.Gass må bli satt i en beholder fordi gass er giftig. Forskjellige typer gass har forskjellig type lukt. Noe ikke alle vet er det at lukten blir satt inn i gassen sånn at man skal vite om det er en lekasje. Når gass blir trukket sammen så blir den varmere, men hvis den er i et større område så blir den kaldere. Trykk forskjell fra lydbølger i luften kan også gjøre gassen varmere eller kaldere.Gass

Hvordan får man olje?

Når man skal ta opp olje så må man borre mange 1000 meter ned i jorden for å finne råolje. Det som blir brukt til det er en borestreng. Borestrengen er satt samen av mange rør som er 10 cm hver. Når borestrengen har kommet ganske langt ned og er slitt og da må de bytte rør. For at hullet ikke skal rase sammen igjen så setter de et stort stål rør som er like stort som borestrengen. Etter det tar de en litt mindre borestreng og fortsetter å borre. Når de er ferdig med å borre helt ned så setter de stål rørene helt ned til bunnen. Etter det så blir råoljen pumpet opp.

I råolje så er det mer enn 30 karbonatomer. På grunn av det store trykket nede i jorden så vil disse kjemiske formlene være flytende. Når råoljen blir pumpet opp så er det 5 eller færre karbonatomer som vil bli til gassform. Derfor kan man skille gass og olje med en gang etter de er pumpet opp.

De som skal finne olje så lager de et kart over havbunnen ved å sende lydbølger ned til havbunnen. Lydbølgene blir sendt fra et skip. De ulike sand- og bergartene i jordskorpa reflekterer trykkbølgene ulikt. ved å analysere “ekkoet” fra dypet kan man finne “oljefjellene” som under seg han ha sandlag som inneholder gass eller olje.

Drivhuseffekten

Drivhuseffekten er en naturlig prosess som gjør at noen gasser gjør en planets overflate varmere. Solen gir fra seg varmestråler. Noen av strålene blir inni laget med gasser og noen av de går ut igjen.

Det drivhuseffekten gjør er å beholde varmen sånn at det ikke blir en ny istid, men fordi global oppvarmning så blir vinterne varmere og det gjør at isen på Antarktis begynner å smelte. Hvis isen smelter så reiser hav nivået ekstremt mye og det kan gjøre at det blir oversvømmelse på kysten av mange land. Dyr som isbjørner, seler, pingviner og hvaler blir utryddet.

Er det en sammenheng mellom de fossile brenselene og drivhuseffekten?

Gasser som er naturlige eller fra havet gjør sånn at atmosfæren blir tykkere og det gjør at det blir varmere og varmere.

Kilder  

https://snl.no/olje                                                                                                               https://snl.no/gass_-_generelt                                                                                                                    Trigger. (s. 210- 215)                                                                                         https://snl.no/drivhuseffekten

 

 

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

hydroksyl pernille

navnsetting av hydroksyler:

kjemisk navn : tell antall karbon i kjede ( met , et, prop) se etter den største bindingen ( an , en, yn) avslutt med “OL)

kjemisk formel: tell antall karbon derette antall hydrogen som ikke inngår i hydrogengruppa, avslutt med ” OH”

Posted in Uncategorized | Leave a comment