Pangea (Lola)

 

Alfred Wegener 

Meteorologen Alfred Wegener skrev en artikkel om hans teori om kontinentaldrift i 1915, med tittelen “Die Entstehung der Kontinente und Ozeane” (Kontinentenes og Havenes dannelse).

I denne artikkelen hevdet han teorien sin om kontinentaldrift. Denne teorien innebærte at alle de 7/9 store (og andre små) kontinentalplatene en gang hang sammen i et superkontinent, som han kalte Pangea.

Wegener kom til denne konklusjonen ved å sammenligne fossiler av dyr og planter fra Amerika og Europa. Da han fant ut at de var identiske la han dette i sammenheng med at kystlinjen mellom disse to verdensdelene og mellom Afrika og Sør-Amerika passet sammen som en jigsaw puzzle.

Folk var ikke veldig fordomsfrie, så motstanden mot kontinentaldrift-teorien var sterk. Men på 1960-tallet var kontinentaldrift-teorien endelig akseptert og blitt sett som  en vitenskapelig forklaring på hvordan verden forandrer seg geologisk.

Hvordan det fungerer 

For å forstå hva det menes med Wegener’s teori må man ha litt kunnskap om jordas ulike (kontinental)plater.

Her er en liten sammendrag om det:

Jordas overflate 

For 4,6 milliarder år siden hadde ikke jorda noe overflate, den var bare en varm, glødende ball. På grunn av jordas høye temperatur begynte ulike metaller med høy massetetthet å smelte, og senere ble trukket inn til sentrumet av jorda, og det dannet det vi kjenner som jordas indre kjerne. Stoffer med lavere massetetthet la seg utenpå kjernen, og er det vi kaller mantelen.

4,4 milliarder år siden sank temperaturen, og den ytterste delen av mantelen størknet og dannet vår kjære jordskorpe. Avkjølingen ledet til vanndamp i atmosfæren, som da dannet regndråper og utfylte fordypningene i jordskorpen (og det er sånn ble havene laget).

Mantelen og jordas sprekker 

I jordas indre kan man finne radioaktive atomer som utstråler energi. Energien varmer opp jordas indre, og det er derfor steinmassen i mantelen er alltid i bevegelse.

Smeltet steinmasse (magma) i mantelen får mindre massetetthet jo høyere temperatur den har. Det får den til å stige oppover mot overflaten av jorda, men jo mer den stiger, jo kjøligere det blir, og jo større massetetthet den får. Når magmaen får større massetetthet begynner den å synke nedover igjen, bli varmet opp igjen, stige, kjøle, og ned igjen. Sånn går denne prosessen i sirkelbevegelser om, og om igjen, og det er årsaken til alle de sprekkene i jordskorpen.

Platene

Sprekkene i jordskorpen er grunnen til at vi ikke har en sammenhengende skorpe, men en jordskorpe som er delt inn i ulike områder (noen store, noen små), og det kalles for (kontinental)plater.

Disse kontinentalplatene består av det øverste laget av mantelen, og jordskorpa. Platene sitter på et lag flytende steinmasse lenger nede i mantelen, som isflak flyter på vann, og det er det som er årsaken til kontinentaldrift. Disse platene beveger seg ikke mer enn noen få cm hvert år, og selvom det ikke høres ut som mye, ta i betraktning det at disse små forskyvningene gjorde store forandringer i løpet av millioner av år, dermed; Pangea.

Jordplatenes bevegelser 

Når to jordplater går fra hverandre åpner de en vei for smeltet stein å sive ut, og lage en ny jordskorpe. På denne måten var Island laget.

Vulkaner er dannet når to jordplater går fra hverandre, og lava strømmer opp, men noen steder er mantelen mer aktiv enn andre (dette kaller vi varme flekker). Når en plate glir over en varme flekk kan det oppstå en hel skjede av vulkaner.

Når to jordplater gnisser sidelengs med hverandre oppstår det som vanlig jordskjelv. hvor sterk jordskjelven er kan måles ved å bruke en seismograf; en apparat som nedtegner bølger fra jordskjelv eller eksplosjon. Styrken måles som oftest i Richters skala.

Alle fjell(skjedene) i verden er en formasjon av to jordplater som har krasjet mot hverandre. I motsetning til felles tro kan fjell ikke bli evig høye. Når fjell dannes blir de tyngere og tyngere, og til slutt synker inn mot mantelen.

Jeg håper dette blogginnlegget var informativt!  

Lola’s individuelle blogginnlegg

Advertisement

About 5 På Saken

Dette er en blogg dedikert hovedsakelig til naturfaglige temaer, men også matematikk og et par andre fag en gang i blant. Vi som skriver denne bloggen er fra Kjeller skole.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s