Det er mulig å sette kjemisk navn på de ulike hydrokarbonene bare ved å se på strukturformelen. Den første delen av det kjemiske navnet bestemmes av hvor mange karbonantomer som befinner seg i rekke etter hverandre i molekylet. Den siste delen av navnet sier noe om bindingene i molekylet.
Navnsetting:
Tell hvor mange karbonantomer som ligger etter hverandre i molekylet.
Enkelbinding – Alkan (an)
Dobbelbinding – Alken (en)
Trippelbinding – Alkyn (yn)
- Met
- Et
- Prop
- But
- Pent
- Heks
- Hept
- Okt
- Non
- Dek
Hva en alkaner?
Alkanene er fellesnavnet for alle de mettede hydrokarboner (Der alle karbonantomer er bundet sammen med enkelbinding), men det finnes mange ulike alkaner. Alle alkaner har navn som slutter på -an. Alkaner gikk tidligere under fellesbetegnelsen parafin. Parafin, slik du får kjøpt i buttiken er ikke en kjemisk forbindelse, men en blanding av ulike alkaner.
Hvor finner vi alkaner?
I atmosfæren vår her på jorda finnes det ørsmå mengder med det aller enkleste alkanet metan. Denne metanen stammer for det meste fra sumpområder, vulkaner og tarmgass fra drøvtyggere (ogsp menneske tarmgass inneholder metan). Metan er en ganske kraftig drivhusgass, som bidrar til å forsterke drivhuseffekten på jorda.
Hva skiller alkenene fra alkanene?
Alkener er en gruppe umettede hydrokarboner med minst en dobbelbinding i karbonskjelettet. Derfor har de kjemiske navn som slutter på -en. Dobbelbindingen i karbonkjeden gjør at alkenene lettere reagerer med andre stoffer enn alkanene gjør. I en dobbelbinding har to karbonantomer en ekstra ”arm” de kan bruke til å binde seg til andre antomer. Dobbelbindingen kan nemmelig lett åpne seg og i stedet binde to andre antomer til karbonskjelettet.
Alkyner
Alkyner er umettede hydrokarboner med minst en trippelbinding i molekylet. Fordi at drippelbindingen lett brytes, reagerer de raskt med andre stoffer. De kjemiske navnene til alkynene slutter alle på -yn. Det enkleste alkynet er etyn, som består av to hydrogenatomer og to karbonatomer. Etyn kalles også for acetylen og brukes som sveisegass fordi den i blandingen med oksygengass brenner med svært varm flamme.
RealfagsBlogg 