Fossile brensler og deres sammenheng med andre blogginnlegg – Mike

Fossile brensler er et begrep som innebærer tre kategorier; Olje, Kull og Gass. Disse tre kategoriene kommer jeg nærmere inn på etter hvert i teksten. I teksten tenkte jeg at jeg skulle gå gjennom disse punktene. Kanskje det er en kategori du interesserer deg i?

  • Litt om olje, kull og gass
  • Fordypning i olje, kull eller gass
  • Forklaring på hvorfor fossile brensler henger sammen med tidligere blogginnlegg
  • Vise en video som kan være lur å se på

 

Kort om olje, kull og gass

Olje, kull og gass er tre begreper som man setter sammen til en kategori; fossile brensler. Det vi mener med fossile brensler er når vi bruker enten olje, kull eller gass til å produsere strøm eller varme. Det kan også brukes til å drive en forbrenningsmotor som for eksempel i en gressklipper eller en bil. En ting alle disse har til felles er at de bruker enorm lang tid for å bli til. Jeg skal komme nærmere inn på hvordan de ulike fossile brenslene blir til. I dag blir omtrent 85% av energivinningen tatt fra olje, kull og gass. Et eksempel er Tyskland hvor omtrent halvparten av energien som blir produsert stammer fra kullkraftverk og kullforbrenning.

Her viser jeg et lite diagram av hvilke kilder av energiutnyttelse som blir brukt mest på verdensbasis:

Bilde uten tittel

 Hvordan blir hva til?

  • Olje – Olje blir til ved at planter, dyr og andre organismer blir presset sammen under høyt trykk og under varme. Hvis vi tenker at oljen ligger på omtrent 100 meters dyp, trenger vi et hulrom i sedimentet (sammenheng med bergartinnlegg) som må være adskilt fra oksygen og temperaturer mellom 1,8-5,5 grader Celsius per hundre meter. Den litt tyngre råoljen som brukes i skip blant annet vil bli dannet ved rundt 1000 meters dyp ved omtrent 40 grader Celsius. Oljen må flytte seg i en annen type bergart for å kunne pumpes opp fra havbunnen. Dette grunnes i at bergartene som lager oljen er massiv leirstein og skifer som et bor ikke vil trenge igjennom. Den lettere oljen vil bevege seg mot overflaten siden oljen er lettere enn steinmassene som omgir den. Derfor må den mer porøse bergarten ha et «lokk» som for eksempel et eller flere lag med leire.[1]
  • Kull – Kull blir til ved høyt trykk uten lufttilførsel under bakken. Dette tar millioner av år, som gjør kull til en ikke-fornybar energikilde siden den ikke kan gjenproduseres på så kort tid som for eksempel den fornybare energikilden vindenergi. Vinden går og går, det gjør ikke kullproduksjonen. Det er grunnen til at kull er en ikke-fornybar energikilde. Jeg leste en artikkel[2] på «Energisenteret» hvor det sto at hvis vi bruker kull slik vi gjør den dag i dag, vil kullreservene over hele verden vare i omtrent 200-300 år til. Denne artikkelen har jeg brukt som kilde i dette avsnittet. Landene som har flest reserver med kull er; Russland (23%), USA (23%) og Kina (11,6%)[3]. Prosenten viser til verdensbasis.
  • Gass – Gass blir til på en ganske lik måte som olje. Dette er grunnen til hvorfor gassen ofte blir funnet sammen med oljen i samme «grop» eller hva enn vi skal kalle det. Det grunnleggende gass er laget utfra er plankton, alger og andre mikroorganismer som sank ned i oksygensfattig terreng under vann. Ved stadige temperaturendringer stiger trykket og dermed presses organismene stadig mer sammen. Mangelen av oksygen fører til at organismene råtner og etter hundrevis av år blir til gass. Dette er grunnen på hvorfor gass også er en ikke-fornybar energikilde. Har vi en dag brukt opp gassen, kan du ikke lenger gå og kjøpe deg litt påfyll til gassgrillen din. Den rene gassen rett etter utvinning er ca. 95% metangass. [4]

Ettersom jeg nå har gått innpå olje, kull og gass har jeg lyst å utdype og å vise til mer informasjon om temaet olje. Grunnen til dette er at jeg lurer på når det vil ta slutt med olje, hva som er alternativer til olje, hva vi gjør dersom den blir brukt opp og jeg liker måten oljen blir lagd på.

Hva gjør vi hvis vi bruker opp oljen?

Oljen er en viktig byggestein i dagens samfunn. Hvis vi en dag skulle miste den verdifulle ressursen vil trolig nok mange bli fortvilet.

Alternativer er annen type fremkomstmiddel og andre muligheter til å varme som for eksempel ved som allerede er ganske populært i Norge, men i land som blant annet Tyskland som bruker mye olje og kull.

Vi får håpe dette ikke skjer så fort. En statistikk sier at hvis vi har oljebruken slik den er idag, vil vi ha olje i 37 år til.

 

Hvorfor henger fossile brensler sammen med andre blogginnlegg jeg har skrevet?

Fossile brensler henger sammen med noen av mine blogginnlegg som var skrevet for en god stund siden. En av disse er mitt blogginnlegg om bergarter som har en god del med fossile brensler å gjøre.

Blogginnlegget mitt om bergarter – Dette blogginnlegget handler om stein, berg og hvordan fjell og hvordan generelt jorda er bygd opp. Siden det står i artikkelen på EIS.no, hvor det står at kull er rester etter planter, dyr og andre levende organismer som under høyt trykk og temperatur, har blitt presset sammen til kull som på en måte også er en bergart. Det som kull har til felles med bergarter er høyt trykk og temperatur.

Bergarter har også noe til felles med olje og gass. Oljen og gassen, dypt i jorda, blir dannet under høyt trykk og temperatur uten lufttilførsel. Slik blir også bergarter dannet. I tillegg til at bergartene holder på oljen og gassen i en type kammer eller hulrom.

Pangea – Blogginnlegget mitt om Pangea, superkontinentet, har også indirekte noe med fossile brensler å gjøre. Oljen har blitt til under Pangea også, som indirekte fører til en sammenheng mellom Pangea og bergart-blogginnlegget.

I dette blogginnlegget har jeg forklart hvordan olje, kull og gass, eller oppsummerende sagt; fossile brensler, har blitt til under milliarder av år, og snakket om sammenhengen mellom fossile brensler og andre blogginnlegg.

Jeg håper du har lært noe nytt og jeg satser på å se deg igjen på vår side.

Om du ønsker flere informasjoner om fossile brensler kan du sjekke ut denne linken med en utrolig godt lagd film: http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/

 

Mike Peters (16)

[1] http://illvit.no/naturen/rastoffer/hvordan-dannes-olje

[2] http://eis.no/energikilder/kull/

[3] IBID

[4] http://www.schwarzwald-energy.de/die-entstehung-von-erdgas.html – Oversatt av Mike

Advertisements

About 5 På Saken

Dette er en blogg dedikert hovedsakelig til naturfaglige temaer, men også matematikk og et par andre fag en gang i blant. Vi som skriver denne bloggen er fra Kjeller skole.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s