Fossile Brensler (Lola)

Dette er en kort faktatekst om Fossile brensler.

Innhold:
– Hvordan olje, kull og gass dannes
– Hvordan mennesker tar i bruk fossile brensler
– Fordelene og ulempene ved fossile brensler
– Drivhuseffekten
– alternativer til fossile bensler

Hvordan olje, kull og gass dannes

 

Olje

Olje stammer fra døde og råtne planter og dyr som levde i havet, eller på en eller annen måte endte opp der. Oljen setter i gang sin dannelses prosses når det døde, organiske materiale begraves og bevares i, og under leire og slam. Dette skjer bare i havområder som har mangel av oksygen tilførsel.

Gradvis vil disse lagene av slam og leire, samtidig som restene av det organiske materiale bli begravd dypere ned i havbunnen til det blir omdannet til leirstein (av det høye trykket).

Det neste steget for oljens dannelse ligger i kildebergarten i leirsteinen. Denne kildebergarten inneholder rester fra det første organiskematerialene, som får stadig høyere temperatur jo lengre ned i jorden den går. Når bergarten kommer seg langt nok ned til at trykket og varmen er for sterk – vil den begynne å smelte og danne olje (og gass).

Kull

Dannelsesprossesen til kull er lik oljens, med små forskjeller.

I motsetning til oljen er kull dannet på land – ikke i havet. Når planter og trær dør, blir de begravd, brutt ned og omdannet til torv, som gradvis blir begravd dypere og dypere jo flere lag av torv det lar seg oppå de første torvlagene. Etter dette er omdannelses prossessen enda lengre (omdannelsen til kull, altså).

For å danne 5 meter med kull må man ha hatt minst 50 meter med digre trær som måtte ha blitt omdannet til torv. Kull er absolutt ikke-fornybart, og kan gå tomt raskt nok.

Gass

Gass dannes samtidig som oljen, bare i en annen form.

Når kildebergarten øker dens temperatur og resultatet blir dannelsen av olje og gass – vil oljen og gassen sive gjennom porene til sand og leirkornene som er sammenpresset i kildebergartem, deretter flyter oppover gjennom disse porene og bergartene (som også kalles reservoarbergarter) igjennom millionervis av år til de enten lekker ut til overflaten eller blir stoppet av tette lag av slike bergarter; som tilatter oss å hente dem ut på en eklere måte.

Hvordan mennesker tar i bruk fossile brensler

Mennesker bruker fossile brensler til akkurat det som står i navnet; Brensel! Det er uttalige ting vi trenger brennstoff for, som f.eks kjøretøy, matlaging, produskjon av alle slags ting osv. Når disse stoffene brennes blir det utøst energi, som blir brukt til alle disse tingene.

Fordelene og ulempene ved fossile brensler

Fordelene med fossile brensler er selvsagt det at det er en stor mengde av dem (for nå..), de er lett å utvinne og lett å bruke.
Men dessverre så er listen til ulempene ved fossile brensler mye større:

Ulempene ved fossile brensler ligger i det at de ikke er fornybare (kan ikke bli ombrukt uttalige ganger, og renner ut eventuelt), og utløser forferdelige mengder karbon – som gjør atmosfæren vår mye tykkere.

Drivhuseffekten 

Årsaken til at en tjkkere atmosfære er dårlig er fordi det øker jordens varme.

Dette går innpå drivhuseffekten, som fungerer slik:

Drivhuseffekt.png

Når solen slipper ut solstråler rettet mot jorden, vil noen av solstrålene trenge seg igjennom atmosfæren, mens de andre få bare reflekteres bortover.

Strålene som klarte å trenge seg igjennom atmosfæren vil enten bli absorbert av jorden eller bli igjen, eller reflekteres ut igjennom atmosfæren igjen.
Grunnen til at en tykkere atmosfærlag er dårlig er pga. dette; jo tykkere laget er – jo vanskeligere blir det for solstrålene å komme seg ut igjen. Dermed forblir de og varmer opp jorden.

Dette er altså det som forårsaker den globaleoppvarming.

alternativer til fossile bensler

Det er en utrolig mengde av alternativer til fossile brennstoffer, og alle er fornybare;
– Vannkraft
– Vindkraft
– Havenergi
– Saltkraft
– Tidevannskraft
– Bioenergi
– Solcellepaneller
– Solkraftverk
– Jordvarme
– Hydrogen

osv…
Det er noen vanskeligheter og hindringer ved disse energikildene, men de er mulige å løse. Med nok innsats kan vi klare å putte disse i bruk på et mye større skala i fremtiden.

 

 

 

About 5 På Saken

Dette er en blogg dedikert hovedsakelig til naturfaglige temaer, men også matematikk og et par andre fag en gang i blant. Vi som skriver denne bloggen er fra Kjeller skole.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s